Norsk ungdom i Amerika.

Paa sine stader i Amerika klagast yver, at uden norske ungdomen der burte les forlite tankevekkjande literatur.

Les dei noko, so er det romanar; og livet forresten bryr dei seg lite um. Difor er det andre som hev magti baade med eit og anna.

Aaja dei er sanneleg ikkje betre vande heimanfraa, so det er ikkje rart dette. Lite raad hev ungdomen til aa faa seg fat paa bøker, og lite tid hev dei til aa lesa i dei; og endaa mindre lov hev dei av foreldri. Og er det nokre bøker dei les, so er det jamnaste indianarskrønur og andre beint ut skadelege bøker.

Slike tankevekkjande bøker, som forfattaranne vaare skriv i vaar tid um vigtuge spursmaal, slike fær dei ikkje lov til aa lesa. Det skal vera skadelegt, segjer folk. Og nyttuge bøker til praktisk bruk, idest dei ikkje lesa. Kor skal ein so venta det betre?

Og so aalmugebiblioteki! (Vestman.)